NettUpp Studietur oktober 10.-14. .2011

Av Ole Smidesang den | 21. Nov 2011 | No Comments

Årets studietur for NettUpp gikk til Bayern, Tyrol og Sveits. Tema for turen var innovative reiselivsopplevelser for aktivitetsbedrifter. Vi var 15 ivrige reiselivsfolk fra Nord-Gudbrandsdalen som reiste. Etter fjorårets tur til Wales ( klikk HER for å se referat fra Walesturen) var vi en gjeng som hadde store forventninger.

DAG 1

Vi startet studieturen tidligere enn hanen galer og landa i München i passe tid.

Her ble vi møtt av en hyggelig bussjåfør som kjørte oss frem til vårt første stoppested, Cube Hotel i Biberwier. Dette hotellet er laget kun med tanke på opplevelser. ALT lå til rette for aktiviteter, man kunne til og med sykle fra rommet sitt i 4. etasje, ned til resepsjonen og ut. Se lenke til hotellet her: http://www.cube-biberwier.at

Nede i første etasje hadde de kart (vinter og sommer, ski, sykkel og vandring), og ukeprogram.

Etter en god omvisning på hotellet og en liten aperitiff, dro vi videre til overnattingsstedet vårt, Hotel Rita i Ötztal som hadde fått veldig gode anbefalinger på Tripadvisor. (http://www.hotel-rita.com)

Vel framme fikk vi utdelt rommene våre, før vi møtte Sabine Aigner som er Tirols reiselivs kobling til ungdoms-OL 2012. Hun holdt et foredrag om hvordan man kan utnytte Ungdoms–OL med tanke på å trekke folk til området –ikke bare under arrangementet, men også i etterkant.

Under arrangementet ønsker IOC først og fremst å trekke mest mulig folk, derfor er billettene gratis, i tillegg får deltakerne gunstige velkomstpakker.

Et viktig aspekt med ungdoms-OL er at dette handler om den menneskelige, kulturelle og kunnskapsmessige biten og ikke bare de sportslige prestasjonene til utøverne.

I forkant av dette arrangementet blir det brukt mangfoldige millioner kroner i markedsføringskampanjer.

Slik vi forstod det så er utfordringen med Ungdoms-OL at man ikke tjener noe særlig på å ha det, sånn rent økonomisk sett. Så spørsmålet er om kampanjene man kjører i tilknytning til arrangementet faktisk fungerer i lang tid etter på.

Etter møtet med Sabine gikk vi tilbake til hotellet. Etter en lang reise og god middag var det bare å krype til køys og stille klar til frokost kl 07:30 dagen etter.

DAG 2

Etter frokost sjekka vi ut fra hotellet og rusla bort til Aqua Dome. Her møtte vi Leo og Claudia. De to holdt vært sitt foredrag om destinasjonen Sölden og Aqua Dome.

I 2006 ble 7 mindre destinasjoner slått sammen til en destinasjon. Dette førte til at Sölden ble den nest største reiselivsdestinasjonen i Österrike. Til sammenligning kan man si at Sölden er like stort i geografisk utstrekning som Ottadalen. I løpet av vinteren har Sölden 2,6 millioner overnattinger –og på sommeren har de 930 000. Dette er til å få bakoversveis av med tanke på hva det er vi har i vårt (like store) område. Men de har tross alt også mange flere mennesker å ta av fra storbyene i nærheten, enn det vi har. Her er lenken til destinasjonsselskapet. http://www.soelden.com

Når det ble avgjort at de ville slå sammen de små destinasjonsselskapene til ett, ble det naturlig nok en diskusjon rundt hvilke navn og logo som skulle brukes. Måten de løste det på var å finne ut hvilke navn og logoer som var mest kjent, for så å finne en kombinasjon av dette. Det endte med at alle benytter seg av Ötztal og sitt eget stedsnavn. For eksempel Ötztal – Sölden. Sölden kjenner vi fra alpintsirkuset.

Etter at Ötztal ble et stort destinasjonsselskap ble de mye sterkere ut i markedet, men det er ikke bare dette som har ført til at Ötztal har blitt så store. I Østerrike er det også lovpålagt at alle som driver næringsvirksomheter skal betale en promille av sine inntekter til reiselivet, i tillegg går noe av det gjestene betaler direkte inn til utvikling av reiselivet (visitor tax).

Det gir uante muligheter, blant annet har Ötztal som mål å legge tilrette for en stor produktutvikling hvert år. Et av disse produktene var Aqua Dome, som vi fikk et godt innblikk i.

Aqua Dome er et stort spaanlegg som var en opplevelse i seg selv. Anbefaler en titt på deres nettside HER (http://www.aqua-dome.at/). Vi fikk både omvisning på anlegget, og vi fikk til og med testa ut alle de ulike bassengene de hadde der. Alt fra saltvannsbad til barnebasseng.

Etter et langt og godt bad i Aqua Dome, var tiden inne for å dra videre. Neste stopp var Area47. Her møtte vi markedssjefen for senteret, Christian Schnöller. En hyggelig mann med mye informasjon. Aktiviteten som endte opp med Arena47 startet allerede på 1980-tallet, da med rafting som hovedaktivitet. I 2010 ble senteret bygd ut, og til nå er det investert 15 mill euro. Senteret har store sponsorer som Adidas og Red Bull, det sier egentlig sitt om hvor bra selve senteret er.

Area47 består blant annet av en høydepark under ei bru, klatrevegg på en av brustolpene, hall som kunne romme freestyleshow og konserter (for alt vi vet så har André Villa hvert her og). De har vannhopp, buldrevegg rett over vannet og ikke minst vannsklier av det veldig uvanlige slaget.

Et viktig element som Christian Möller nevnte, var at det er viktig å ha med seg det lokale reiselivet. Derfor la de (blant annet) opp til at deres gjester gjerne kunne spise andre steder enn her. Det er mulig å spise på Area47 også, men det var ikke hovedfokuset. Se videoen av Area47 her, the Ultimate Outdoor Playground.

Etter besøket på Area47 dro vi videre til Sveits og Hotell Bellaval i Scuol. Her spiste vi en alle tiders middag før vi alle trakk ut i lobbyen på hotellet for å diskutere litt rundt alt vi hadde sett og hørt.

DAG 3

Dag 3 startet som vanlig med en knallgod frokost før vi gikk opp til George Hein i Engadin Adventure. George fortalte oss litt om historikken rundt Scuol, samt sin egen bedrift.

I følge George har faktisk Scuol vært først ut på mange ulike aktiviteter. Blant annet startet Scuol den første Snowboard-skolen og det første store og flotte badeanlegget. Nå har andre destinasjoner kommet etter og badeanlegget som ble bygd i 1993, er plutselig ikke så bra lenger i forhold til hva som har blitt bygd opp andre steder… (Aqua Dome for eksempel). MEN uansett, det å være først er veldig bra for imaget, mener George. Og det kan vi vel ikke være uenig i.

Når det gjelder George sin egen bedrift, Engadin Adventure, så kunne han fortelle at det hele først startet i det små, og det var det ekstreme som gjaldt. Det vil si downhill-sykling. Etter hvert som årene har gått har dette smått om sen endret seg. Bedriften har blitt større og mer barnevennlig. Dette i likhet med hva Scuol faktisk har utviklet seg til å bli.

Tidligere var det et sted for de ekstreme, nå er Scuol et sted for barnefamilier.

George promoterer faktisk ikke noe av det ekstreme lenger, selv om han fortsatt har det. Han mener at de som ønsker de ekstreme aktivitetene, de kommer uansett. De vet hvor de kan finne det. Nå promoterer han kun de barnevennlige aktivitetene. Enkelt sagt, bedriften har gått fra ekstrem downhill-sykling, til barnevennlige kick bikes (sparkesykler). Se link: http://www.engadin-adventure.com/index.php/en/scooters

En av hovedattraksjonene i Scuol er nasjonalparkene. Både vandring på sommerstid og ski på vinterstid er veldig stort. Dette til tross for veldig strenge regler. Det er ikke lov å bevege seg utenfor de merkede løypene. Gjør du det, får du en bot du helst vil unngå… Om vinteren så er guidede toppturer veldig populært. Ingen tvil om at det er et marked vi kan ta en del av i Norge også.

George Hein er en allsidig mann med mye kunnskap, vi kunne sikkert ha sittet å hørt på han i to timer til, men turen måtte gå videre.

Vår neste avtale var med , Odd Kåre Sivertsen. Odd Kåre jobber på en videregående skole med 165 elever og stor sports- og reiselivslinje. Skolen, ved navn Hochalpines Institut, ligger også i Scuol, og befinner seg på 1800 m.o.h. Skolen er den eldste privatskolen i Sveits.

Formålet med å besøke Odd Kåre var å få hjelp med å tolke det sveitsiske reiselivet fra innsiden, hva fungerer og ikke – hvordan er dynamikken i reiselivsutviklingen, samt likheter og ulikheter i forhold til Norge. Vi fikk et imponerende innblikk i en næring som betyr mye for Sveits og Egadindalen hvor Scoul ligger. Her er det ett stikkord som gjelder, nemlig turisme.

Vintersesongen er allerede nå stort sett fullbooket helt fram til mars. Av turistene som kommer hit er hele 70% av dem sveitsere.

I regionen er det turismen som styrer. Alt som blir bygd skal ha en nytteverdi for reiselivet. Er det ikke det, så er det nesten umulig å få bygget noe. Av anlegg som blir satt opp er kommunen nesten alltid hovedaksjonæren!

På grunn av at det er reiselivet som styrer, så nevner Odd Kåre viktigheten av et godt samarbeid med reiselivet. Det vil si at de traseene han bruker til å trene sine elever i, også er tilgjengelig for turister og lokale. For alle som går i disse løypene (som selvfølgelig alltid er nypreparert), så må man betale en liten sum/løypeavgift. Har man ikke gjort det, kan man risikere å få en fin bot av en av kontrollørene langs traseene.

Alt i alt, fungerer samarbeidet mellom reiselivet og andre næringer veldig bra, i følge Sivertsen. De ser nytten av hverandre, og reiselivsnæringen er en stor sponsor innen sport.

Når vi først er inne på betydningen som reiselivet har i Scuol, eller Graubünde som regionen heter, så må infrastrukturen nevnes. På togene er det tilrettelagt for sykler, det samme gjelder alle busser. Det er skiløyper fra by til by. Alt er lagt opp for turisme! Sveitserne har skjønt at de til syvende og sist er avhengige av turisme, derfor er det mye enklere å få støtte til nye tiltak.

Etter en god og uformell prat med Odd Kåre Sivertsen, gikk turen videre. Nå skulle vi passere flere pass, noe som endte med litt bilsjuke hos noen. Vi stoppa på veien og mange av oss spiste en ekte sveitsisk hjorte-lunsj. Atter et godt måltid.

Neste mål på veien var nå Staz. Her skulle vi få møte Jürg Mettler i Rough Luxe (http://www.roughluxe.com/).

Rough Luxe er et veldig spennende konsept. Rough Luxe handler om tid for refleksjon, personlige møter med mennesker, natur, arkitektur og miljø, samt sosiale og kulturelle opplevelser knyttet til geografiske steder.

Vi møtte Jürg Mettler på Lej Da Staz (http://www.lejdastaz.ch/en.html), hotell og restaurant i nærheten av St. Moritz i Sveits. For å komme deg hit må du enten gå/sykle, eller du kan bli hentet av en minibuss som tilhører hotellet. Lej da Staz lå i nydelige omgivelser like ved et vann midt i Alpe-landskapet.

Hotellene som er med i Rough Luxe er svært ulike, men alle har opplevelsene, kunst, kultur og menneskene rundt som svært viktige moment. Enten om det er moderne bygg eller gamle, restaurerte bygninger. På bildet under ser du deres egen vin –den kommer uten etikett slik at den kan tilpasses hvert enkelt hotell.

Etter besøket fikk vi skyss nedover igjen til bussen. Fra her gikk turen fra Staz, via Vaduz til Bludenz. Det vil si at vi fikk med oss tre land på en dag: Sveits, Lichtenstein og Østerrike.

Vi kom etter hvert fram til hotellet vårt, Gasthof Loewen i Bludenz. Her fikk vi en tradisjonell middag –kokt kjøtt og grønnsaker. Høres kanskje kjedelig ut, men det var det slettes ikke.

Dag 4

Etter at forkosten var spist og sekken var pakka dro vi videre med bussen til Lech-Zürs (http://www.lech-zuers.at/xxl/_lang/en/_season/at2/_area/585623/index.html). Her skulle vi få et foredrag av Germana Nagler, markedssjef i Lech.

Lech har 1610 innbyggere, 8500 gjestesenger (850 000 overnattinger, vinter og 150 000, sommer). De har 64 restauranter, noe som gjør Lech til World Gourmet Village. Det vil si at de er den byen med flest gourmetrestauranter per innbygger.

Hovedutfordringen i Lech er å fylle sommersesongen. Det som gjør dette vanskelig er at de har så mye nedbør hele året. Det vil si snø om vinteren og regn om sommeren.

For å trekke folk til destinasjonen blir det arrangert utrolig mange events i løpet av året. Om vinteren har de blant annet noe de kaller The White Ring (http://www.ultimate-ski.com/Ski-Resorts/Austria/Lech-Zurs/intermediate/index.html). Dette er et skirenn, med 1000 deltakere, som går ut på at man kjører en runde (se link) i heisanlegget. Dette er ca 5500 høydemeter til sammen. Området dette går på er stengt for andre mellom kl 09:00 og 12:00. Dette har etter hvert utviklet seg til å bli et stort arrangement.

Om sommeren har de et arrangement som kalles The Green Ring. Dette er en ny løype rundt Lech-Zürs. Løypa kombinerer landskap og lokale historier. De har kombinert kunst og landskap. Og det går an å overnatte i små hytter som fungerer som små bibliotek med bøker i ulike tema. For eksempel har en hytte bøker om lokale eventyr og segner. God idé –ikke sant?

Vi fikk en kort innføring i mange ulike arrangement, så spør oss om du vil vite mer!

Etter foredraget med Agner spiste vi lunsj før vi dro videre. Neste stopp var ved Neuschwanstein slott. (Dette slottet er inspirasjonen til flere av Dinsey-slottene.) MEN vi fikk et problem når vi kom fram…vi så ingenting gjennom skodda! Så det endte med at Ole måtte vise oss det på mobilen sin i stedet…. (under har dere bilde av slottet i fint og klart vær)

Etterpå dro vi til München og Platzl Hotel (http://www.platzl.de). Her sa vi takk for turen til bussjåføren vår før vi steig inn på hotellet. Kl 20:00 møttes vi igjen etter en dusj og bittelitt avslapping. Nå gikk turen til Hofbräuhaus . Her ble vi møtt av ompa-ompa-musikk og damer kledd i tradisjonelle drakter. En utrolig trivelig kveld med øl i litersmugger, svineknoker og takketaler.

Dag 5

Dag 5 var den store avreisedagen, men først var det tid for SEGWAY! Dette har fått glimrende kritikker og er regnet som den beste måten å oppleve München på (ref TripAdvisor) –og det kan vi skjønne!

Om du har lest referatet fra forrige studietur husker du kanskje Fat Tire Bike Tours. Segway er samme konsept, bare at vi nå står rett opp og ned på en Segway. Det ser kanskje dumt ut, men det er vel nettopp det som gjør det så gøy og. På det ene bildet ser dere en surfebølge som ligger midt i sentrum av München.