NettUpps studietur til Wales 11.-15. Oktober 2010

Av Ole Smidesang den | 27. Oct 2010 | 4 Comments

Dette er turbeskrivelse og referat fra NettUpps studietur til Wales og London i oktober 2010. NettUpp er et nettverket vårt for aktivitets-/ opplevelses-leverandører i Nord-Gudbrandsdalen.

Tema for studieturen var “Aktive opplevelser i og rundt nasjonalparker.”

Mandag 11. Oktober

Vi møttes pÃ¥ Gardermoen Lufthavn tidlig mandagsmorgen og landa i Manchester ca kl 09:30. Fra her gikk turen direkte til Manchester Visitor Information Center, etter vÃ¥r første (men ikke siste) ufrivillige sightsing. En del av turens eksperiment var Ã¥ teste digital reiseguiding sett fra turistens side. Manchester Visitor Information Center er kjent for Ã¥ være et av verdens mest moderne besøkssenter. Ved første øyekast lignet senteret kanskje mer pÃ¥ en klesbutikk enn et informasjonssenter, men etter en nærmere titt var det flere brosjyrer og kart enn klær. Informasjonskiosken var kanskje det mest “revolusjonerende” (se bilde). Ved Ã¥ plassere de ulike temaene, som for eksempel Teater, pÃ¥ kartet fikk man opp informasjon om det valgte temaet: Hvor det er, hvor det er forestilling, hvilken forestilling osv… Se lenken HER:  

I tillegg til at vi plukka med oss brosjyrer, testet ut informasjonskiosken og sugde inn alle inntrykk vi kunne få, fikk vi snakket med en av de ansatte på stedet. En kort, men god prat.

Etter besøket pÃ¥ informasjonssenteret skrek magene etter noe mat, vi fant oss en restaurant i Liverpool pÃ¥ Trip Advisor, la den inn pÃ¥ GPS-en og dro av gÃ¥rde. Men vi fant aldri frem til riktig sted og endte med Ã¥ dra innom en tilfeldig “veikro” rett utenfor Liverpool, The Chimneys  var navnet pÃ¥ stedet. –Et godt valg.

Her møtte vi et hjelpsomt, imøtekommende og interessert personalet. Vi spiste en veldig god lunsj med lokal øl som tilbehør, og hadde en god prat med sjefen. Paul, som han het, ga oss en kort og engasjert innføring i Gung Ho, Ken Blanchards organisasjonsutviklingfilosofi. Først og fremst viste Paul oss hvordan godt og engasjert vertskap bidrar til kundetilfredshet. Deretter vendte vi nesa videre mot Wales.

Etter et godt stykke på veien kom vi frem til en by med navn Llandudno. Her tok vi en liten pause for å knipse noen bilder. Vakkert sted som helt sikkert er fult av liv hele sommeren – absolutt verd en stopp! 

Neste attraksjon som stod på programmet var Tree Top Adventure . Etter nok en ufrivillig sightsing, dog veldig liten, fant vi frem til riktig sted: En av Storbritannias mest unike tretoppbaner. På grunn av vår nyskjerrighet til Llandudno kom vi frem litt seint, men vi fikk i alle fall en liten titt på banene. Trærne var kraftige og høye – godt egnet til klatrepark. Trærne var dog ikke tatt så godt vare på. Boltene var slått direkte inn i trærne. Men ingen tvil om at man her kunne utfordre seg selv tilgangs.

Et av de mest spektakulære aktivitetene her var et 40 meter høyt tre man kunne klatre opp og hoppe ned igjen fra (Se bilde). Usikkert om noen av oss fem i det hele tatt hadde turt å prøve om vi fikk sjansen. Eieren av anlegget, som hadde bakgrunn fra fallskjermhopping, hadde utviklet hoppetårnet på egenhånd med inspirasjon fra sin opplæringstid (se hvordan den fungerer i praksis HER)

Etter dette besøket dro vi videre mot Porthmadog, På veien kjørte vi over en fjellovergang med utrolig smale veier, og vi ergret oss litt over at det begynte å bli mørkt. Men etter å ha sett en helt utrolig flott solnedgang midt oppe i fjellene i Wales, var ergrelsen gått over i en form for ekstase. Her er noen stemningsbilder fra landskapet vi kjørte gjennom med tonefølge av tradisjonell keltisk musikk. 

Vel fremme i Pothmadog, eller rettere sagt Portmeirion Village  ble vi møtt av en hyggelig portvakt som forklarte oss veien til hovedhuset i Portmeirion Village. Stedet består av flere flotte bygninger som rommer hotellrom med og uten selvhushold, kiosk, kafeer og en flott restaurant.

Bygningene i Portmeirion er helt spesielle og hele stedet er bygget opp av en mann: Clough Williams-Ellis. Han kjøpte stedet på 1920-tallet og brukte 80 år av sitt liv for å få det ferdig. I dag er det hans barnebarn, Robin Llywelyn som driver stedet.

Etter en lang dag spiste vi en fantastisk god middag på slottet eller, Castell Deudraeth som det heter, før vi trakk oss tilbake til rommene våre. Skal man til Wales er Portmeirion et must å få med seg, om det så bare er for å se seg rundt. HER er video fra stedet.   

Tirsdag 12. Oktober
 

Vi startet dagen kl 07:30 med en tradisjonell Welch breakfast, før vi dro videre inn i Snowdonia National Park (eller Eryri på walisisk) og The Ugly House. Her møtte vi Gareth Clubb, daglig leder/direktør i Snowdonia Society, eller Snowdonia velforening på norsk.

Snowdonia Society (walisisk: Cymdeithas Eryri) er en medlemsbasert organisasjon tuftet på frivillighet. Den ble dannet i 1967, er det opptatt av alle sider av å bevare og utvikle nasjonalparken Snowdonia på en bærekraftig måte. Medlemmene tar del i praktiske aktiviteter for å bedre miljøet og delta i tiltak for å hindre uønsket utbygging av området. Organisasjonen arrangerer også foredrag, utgir bøker og blader, publiserer eget nettsted, arrangerer tematurer og konkurranser for å bevare håndverk som tørr stein vegg. Medlemskap er åpent for alle med interesse for Snowdonia og kan fås via foreningens hjemmeside.

The Ugly House er en helt spesiell bygning – men slettes ikke stygg. Historien bak huset er som Gareth sa: “et mysterium”. Men selv om den sanne opprinnelsen til The Ugly House er innhyllet i mystikk, forteller legenden at det var et hus bygget i det 15. Ã…rhundre av to fredløse brødre, under “gamleloven” eller ’The ancient law’. Under denne loven ble det sagt at han som klarte Ã¥ bygge et hus mellom solnedgang og soloppgang, med vegger, tak og røyk ut av pipa før daggry, fikk selv eie huset. I tillegg fikk man beholde alt innenfor et steinkast fra huset. I dag fungerer The Ugly House som et informasjonssenter, hvor Snowdonia Society holder til.

Møtet med Gareth Clubb var svært interessant. Vi fikk høre litt om hvordan de gjør det i forhold til å legge til rette for det enkelte besøk i Snowdonia, i tillegg til at han fortalte litt om hvordan nasjonalparkene i Wales var delt inn. Nasjonalparken Snowdonia inkluderer de byene som ligger i og rundt de vernede områdene, for eksempel er Betws-Y-Coed inkludert. I Norge ville det betydd at steder som Otta, Lom og Dombås ville vært inkludert i nasjonalparkene. Kanskje noe å tenke på?

Videre hadde de interessante planer for fellesgodefinansiering. Gjennom deres status som veldedighetsorganisasjon arbeidet de nå med å få på plass frivillig skatt på all overnatting i nasjonalparken. I praksis skulle ca. 5 kroner av hver overnatting, hotell som campingplass, gå til Snowdonia Society og deres bevarings- og utviklingsarbeid. Med ca. 8 millioner besøkende bare til Nord Wales (Se besøkstall og reiselivsstrategi for Nord Wales HER - Interessant lesning forresten – de har nesten identiske utfordringer som oss) er det sikkert ikke en ubetydelig sum det blir snakk om. I og med Snowdonia Societys veldedighetsnatur blir dette trolig lettere å dra i land sammenlignet med de frivillige forsøkene i norsk reiseliv.

Av aktiviteter er mountainbiking i Snowdonia National Park en av de mest attraktive aktivitetene. Vi fikk en inngående presentasjon om løypenett og vedlikehold. Nok en ny frivillig orgnisasjon; Sustrans var engasjert i dette. De arbeidet for å spre budskapet om bærekraftige transportalternativer. Se denne hjemmesiden HER for mer info om Wales og denne for hele UK:

Ellers så fantes det også utrolig mange forskjellige kart og beskrivelser av turer som man kunne gå i Snowdonia National Park. Helt klart et sted underskrevne vil utforske mer. Mest sannsynlig går turen tilbake til Snowdonia sommeren 2011 –da med Wales’ høyeste fjell, Snowdon i sikte.

Etter dette besøket dro vi inn i sentrum av Betws-Y-Coed, og avla turistinformasjonen et besøk. Her så vi en kort film av Snowdonia sett fra helikopter, og ikke minst kjøpte vi flere kart og bøker – ikke dumt å ha når teknologien ikke fungerer slik den skal… Her er for øvrig lenke til Visit Snowdonias kanal på YouTube  og hjemmesiden vi benyttet for å planlegge turen i regionen.

Neste stopp etter en liten stund i bil var National White Water Center . Dette raftingsenteret er det eneste i Wales, og benytter seg av en elv som er regulert. Det vil si at selskapet må ta et forbehold om at det faktisk er nok vann til at raftingen kan skje. Bedriften har en god dialog med de som styrer reguleringen, og får som oftest vite en stund på forhånd når dette skjer. Noen dager får de først vite om dette et par dager i forveien. For å videreformidle denne informasjon til sine kunder benytter de seg aktivt av facebook, samtidig som de tar kontakt med kundene som har bestilt de aktuelle dagene. Som back up til raftingen benytter selskapet seg av andre aktiviteter i nærheten, som for eksempel klatreparken, Tree Top Adventure.

Til tross for at elva er regulert har de et høyt besøkstall og på de travleste dagene rafter opp til 300 personer ned elva, fordelt på 4 seksjoner. Totalt pr. år hadde de 20. – 25.000 besøkende. Dette krever sitt med organisering, noe som de også er beviste på. Det eneste som stopper dem fra å ta flere med på rafting er faktisk størrelsen på selve senteret. I tillegg til raftingen arrangerte de også redningskurs for blant annet politi og brannmenn.

Markedsføringen deres var tredelt. Første delen gikk direkte ut fra egen hjemmeside. De hadde over lang tid arbeidet med søkemotoroptimalisering av siden sin, samtidig med at de brukte sosiale medier. Videre hentet de en del fra turoperatører og hoteller/overnattingssteder i regionen. Den siste delen fikk de via kjøpesenter-kjeder i UK som medlemsfordel, konkurranser og/eller aktivitet som kunne kjøpes for bonuspoeng ala Trumf.

Etter dette besøket dro vi videre til Coed-Y-Brenin Forest Park . Dette stedet er kjent for å ha noe av de beste mountainbike-løypene i UK. De har alt fra familieløyper til ekspertløyper. I tillegg til dette har de også oppmerkede fotturer, et barneområde, klatrepark og en kafe med sykkelutleie i kjelleren.

Klatreparken skilte seg ikke nevneverdig ut fra dem vi har i Gudbrandsdalen eller de andre vi så på turen i Wales, men vel verd en liten titt likevel. De ulike sykkelløypene så vi ikke så mye av, men etter å ha sett på kartet har nok vi i Norddalen mer å gå på størrelsesmessig.

Etter en liten lunsj, som bestod av panini med salat, dro vi videre til Aberystwyth – en av de største studentbyene i Wales. Her fant vi et bittelite hotell rett ved havet. Ole booket oss alle inn, før det bar rett ut igjen til en pub i nærheten for å spise middag. Her stod Fish and Chips og lokal øl på menyen.

13. Oktober

Dagen startet som vanlig med en walisisk frokost kl 07:30, denne gangen nede i en liten kjeller med IKEA-design. I følge programmet skulle vi egentlig ha overnattet i telt på Fforest Camp, men på grunn av manglende soveposer, litt kommunikasjonsvikt ble ikke dette noe av – noe vi skulle angre på etter besøket vårt hos Fforest Camp:

Da vi ankom Fforest Camp (Ff=F) ble vi som på alle andre steder godt mottatt. Kaffe ble servert og James Lynch (eier og driver) fortalte om stedet uten å holde igjen på noe. Dette besøket viste seg å være det mest interessante av dem alle, og en mer sjenerøs person skal man lete lenge etter – og for et sted! Det er bare en ting og si: Dra dit og opplev Fforest selv!

James selv er designeren bak sÃ¥ Ã¥ si alt, en utrolig kreativ og flink mann, med sin egen filosofi. Stikkord som økologi, læring, samfunn (community) og det enkle liv beskriver noe av denne filosofien. Han ønsker at folk skal fÃ¥ komme til stedet og møte “likesinnede”. Med felles frokost og flere ulike aktiviteter i skog og mark, hav og fjell hÃ¥per han Ã¥ skape en setting for samhandling og gode opplevelser for den enkelte.

Vi fikk en omvisning på stedet som varte lengre enn vi hadde tenkt, men vel verd all den tid vi måtte bruke. Anbefaler en titt på hjemmesiden deres HER.

Etter dette inspirerende besøket, som ble avsluttet med ølsmaking i hans bittelille pub, fant vi ut at vi rett og slett hadde brukt så mye tid på dette stedet at vi ikke rakk å dra innom Whiskey-brenneriet. Turen gikk derfor direkte til Llangoed Hall Hotel .

Atter et nydelig hotell, med en historie helt tilbake til 1600-tallet. Alle hotellene på turen var plukket ut gjennom tett konsultasjon med Tripadvisor , noe som viste seg å være nyttig. Nettstedet anbefales, og vi har en jobb å gjøre blant NettUpp-bedriftene for å bli synlig på siden.

I etterkant av besøket fikk underskrevne høre at det også gikk igjen folk på hotellet. Hva man tror på og ikke tror på er opp til hver enkelt, men en ting er sikkert, og det er at frk Nyrnes var veldig glad for at hun var uvitende om dette før hun gikk og la seg. Men dette var en liten digresjon.

På hotellet ventet en dame med navn Anna Pollock . Hun har hele verden som arbeidsplass. Hennes fokus ligger i de forandringene som påvirker utviklingen i turismen og samfunnet. Med andre ord er hun interessert i hva som er det neste steget for reiselivsnæringen. For å komme frem til dette har hun blant annet sett på markedet og hva turister søker etter. Kort sagt har hun funnet ut at det foregår et skifte i hva forbrukere ønsker:

Små steder som satser på slow food, lokal mat og få aktiviteter med god kvalitet er fremtiden i følge henne. Et eksempel hun brukte var at kundene ikke bare vil smake på lokal mat, men være med på hele prosessen – fra råvare til ferdig måltid.

Anna Pollock har kommet frem til at forbrukerne etter hvert blir mye mer beviste, de ønsker å betale mer for å få god kvalitet. Men dette krever også sitt av oss i næringen. Vi må få forbrukeren til å stole på at vi vil deres beste. Dette kan vi, i følge Pollock, vise ved at vi står for produktet og har et høyt fokus på sikkerhet og kvalitet. Vi må være produktet.

“Who are you, and what do you stand for” –Sitat Anna Pollock, 13.10.2010.

Vi hadde en god samtale med Anna og lærte svært mye av henne. Hun er en eldre dame, men mer oppdatert enn de aller fleste. Hun kan blant annet følges pÃ¥ Twitter om noen er interessert – PembridgeAnna. 

Etter fordraget/samtalen med Anna, booket vi oss inn på rommene våre. Noen av oss gikk også en runde ute for å se oss omkring – på let etter en labyrint som vi ikke fant. Kanskje like greit for vi hadde vel vært der enda om vi hadde forvillet oss inn der. Kvelden ble avsluttet med en 3-retters middag sammen med Anna. Underskrevne spiste en eplesuppe til forrett, walisisk lam til hovedrett, og ulike lokale oster til dessert. Fantastisk god mat! 

14. Oktober
 
Mennesker er vanedyr, vi møttes som vanlig til en walisisk frokost kl 07:30, leverte nøkler og dro videre kl 08:30. Første stopp denne dagen var Hay-On-Wye, en liten by som arrangerer bok/litteraturfestivaler hvert år. En koselig liten by, som har klart å sette seg selv på kartet via vellykkede arrangementer. Hay-on-Wye kalles ofte bøkenes by, ettersom den har hele 41 bokhandler, hvorav de fleste selger brukte bøker. Med bare omkring 1300 innbyggere er det ingen andre steder som kommer i nærheten av dette forholdet mellom antall bokhandler og innbyggere. Under litteraturfestivalen Guardian Hay Festival  blir byen besøkt av hele 50-80.000 personer.

Fenomenet med bokhandler er et nytt element i byen. Det startet da Richard George William Pitt Booth , som et PR-stunt erklærte Hay-on-Wye som en selvstendig republikk i 1977, med seg selv som konge. Han lar seg blant annet avbilde på «offisielle» fotografier med en toalettsugekopp som septer. Han innsatte også hesten sin som statsminister fra samme dato. Booth selger også billige titler til turister.

Vi dro en tur innom et lite marked før vi hoppa inn i bilen og dro videre til UK’s største innendørs klatre- og ridesenter, Llangorse Multi Activity Center . Det første vi så på her var atter en klatreløype. Trærne, eller rettere sagt stammene, som ble brukt her var kjøpt inn og plassert på stedet. Også denne så morsom ut, og hadde noen elementer som skilte seg fra de andre løypene vi så på turen.

Men det mest interessante med stedet var kombinasjonen mellom klatresenter og ridesenter – begge i ett og samme bygg. Vi var ikke inne i ridesenteret, men vi fikk i alle fall vært inne i klatresenteret. Et helt fantastisk flott senter, med utallige mange ruter og variasjoner. – Her kunne ALLE i alle aldre finne en eller annen rute som passet til deres nivå. Utrolig hva man kan få til om man tørr å satse. Er man interessert i denne type aktivitet er dette stedet et must.

Da dette besøket var over dro vi direkte videre til London, vi hadde bare en liten stopp for spise litt, før vi kjørte videre inn i selve byen. Her ble det straks mye mer trafikk, og om Ã¥ gjøre Ã¥ holde tunga rett i munnen – vi kjørte tross alt pÃ¥ “feil” side av veien. Vi fikk en liten utfrivillig sightsing her ogsÃ¥, men fant til slutt The Grosvenor Hotel, som vi skulle tilbringe vÃ¥r siste natt pÃ¥ turen pÃ¥. Passasjerene hoppet ut av bilen nesten i fart, mens sjÃ¥før Smidesang dro videre for levere kjøretøyet. Vi avtalte Ã¥ møtes igjen hos Innovasjon Norge (IN) i Regents street i sentrum av London.

Hos Innovasjon Norge i London  møtte vi Hilde Hukkelberg, Head of Trade and Technology Director UK & Ireland. Hos henne fikk vi høre litt om hva Innovasjon Norge i London gjør og hvordan de jobber. Dette var atter en gang et interessant møte. Men noe sa oss litt i mot også med grunnlag i det Anna Pollock hadde fortalt oss. Innovasjon Norge mente vi burde legge til rette for hvordan engelskmennene er, mens Anna mente vi burde finne frem til den kundegruppen som faktisk passet inn i de produktene vi har. Her gjelder det bare å finne ut hva man selv ønsker å gjøre… Vil man ha masseturisme eller få tak i dem som vil betale det lille ekstra for produktet?

Neste stopp etter dette var The National Geographic Store . Butikken er en franchise fra National Geographic Society  som er en av verdens største ideelle vitenskaps- og utdanningsinstitusjoner. Organisasjonen arbeider innen omrÃ¥dene geografi, arkeologi og naturvitenskap, fremming av miljømessig og historisk bevaring, og studiet av verdenskulturen og verdenshistorien. National Geographic Society utgir tidsskriftet National Geographic. I forlengelsen av sin ideelle status driver de utstrakt kommersiell virksomhet. Butikken er en del av dette, hvor butikkens verdigrunnlag bygger pÃ¥ samme mÃ¥let som for organisasjonen; nemlig det Ã¥ inspirere folk til Ã¥ ta vare pÃ¥ jorda. Verdien for reiselivet er nedfelt i Geoturisme-filosofien de har utviklet, se HER. Videre driver de en egen turoperatørvirksomhet National Geographic Expeditions , samt en egen TV-kanal, National Geographic Channel, pÃ¥ kommersiell basis. De har ogsÃ¥ et utstrakt kommersielt turistfokus bl.a gjennom et eget reiselivsmagasin National Geographic Traveller (hvor vi bl.a oppdaget at de hadde satt E6 pÃ¥ sjette plass over verdens beste bilruter – se HER)  Hele tiden gjennom en hÃ¥rfin balanse mellom børs og katedral.

Det er to ting vi kan lære av dette, viktigheten av et godt verdigrunnlag som engasjerer folket/kundene våre og nytten av samspillet mellom de kommersielle og ideelle verdibaserte sidene av en virksomhet – og den hårfine balansen disse i mellom.

Utstillingen som var der nå var fra musikalen Løvenes Konge. Kostymer var stilt ut og filmsnutter fra musikalen ble sendt kontinuerlig. Butikklederen sa at dette var en vinn-vinn-situasjon for både musikalen og butikken. Folk kom inn for å se utstillingen og tok da også en titt i resten av butikken, samtidig som at det ble mersalg på billetter til musikalen. 90% av de som besøkte butikken var i reisemodus kunne butikklederen fortelle. Kanskje det kan være en ide å nå det engelske markedet gjennom denne utstillingsplassen. Hellas og destinasjoner i Frankrike og Spania hadde benyttet seg av muligheten til å vise seg for ca. 35.000 reiselystne kunder pr. uke.

Etter en øl og en prat med butikklederen tuslet vi litt omkring i byen for å finne oss et sted og spise. Restauranten som vi egentlig skulle innom var fullbooket på dette tidspunktet så vi valgte derfor å finne et annet sted. Vi dro inn i en bitteliten restaurant/bar. Her testet vi lokalt øl og spiste oss gode og mette. Etter en god stund her med latter, diskusjoner og god stemning dro vi tilbake til hotellet hvor vi endte opp med å avslutte kvelden i Brasseriet. Det ble en sen kveld med gode diskusjoner før vi gikk og la oss.

15. Oktober

Målet for denne dagen var The Fat Tire Bike Tours . Her møtte vi David som opprinnelig kommer fra USA, men som hadde blitt sendt til London for å hjelpe til med å få i gang Fat Tire Bike Tours i London.

Vi ble med pÃ¥ en kort versjon av The Royal London Tour . David var en utrolig flink og sjarmerende guide. Samtidig med at han guidet oss rundt mellom de ulike severdighetene, fortale han om hvordan aktivitetsbedriften han var bygd opp og drevet. Han fortalte at de guidene de ansatte øvde sammen for Ã¥ finpusse pÃ¥ historiene og highlightene de ville fortelle. Guidene var med pÃ¥ 8 turer før de fikk ta med sin egen gruppe pÃ¥ tur. Dette gjorde at kvaliteten pÃ¥ guidene ble desto bedre – noe som gjør at kundene fÃ¥r en bedre opplevelse. De jobbet ogsÃ¥ med Ã¥ finne frem til smÃ¥ morsomme detaljer i historien til de ulike stedene, og gjett om vi koste oss! Som Bjørn Ã…ge sa: “De har jo klart Ã¥ gjøre gull av grÃ¥stein!”

Etter denne sykkelturen bar det tilbake til hotellet for å hente bagasjen vår, før vi satte oss på Gatwick Express for å nå flyet vårt hjem.

Konklusjon:

En fantastisk lærerik, inspirerende og morsom studietur. Vi ble overveldet over rausheten vi ble møtt med over alt, særlig i Wales. Vi tror den kom av stolthet over egen kultur og tro på det de drev med. Vi skjønte fort hvor viktig rausheten er i vertskapsrollen. 

For dem som fikk tilbudet og som ikke ble med: Sett av tid til neste tur! Kanskje det er en slik type tur som skal til for at akkurat din bedrift får et lite løft! – Og ikke minst får man nye bekjentskaper som kanskje er villige til å dra i samme retning som deg.

Tusen takk for turen!

Ref: Rønnaug Nyrnes/ Ole Smidesang

Bookmark and Share

Kommentarer

4 kommentarer til “NettUpps studietur til Wales 11.-15. Oktober 2010”

  1. Reiselivsnettverket NettUpp har vært på studietur til Wales | Lillehammer Kunnskapspark
    28. Oct 2010 @ 09:19

    [...] kan du lese mer om studieturen i detalj – NettUpps studietur til Wales 11. – 15 oktober 2010. // Kategori: [...]

  2. Tweets that mention NettUpps studietur til Wales 11.-15. Oktober 2010 | NettUpp.no -- Topsy.com
    28. Oct 2010 @ 10:08

    [...] This post was mentioned on Twitter by karsten kleber, Natur Opplevingar AS. Natur Opplevingar AS said: NettUpps studietur til Wales 11.-15. Oktober 2010 http://t.co/0ZbVXFo via @AddThis [...]

  3. Lisbeth Rustad
    28. Oct 2010 @ 20:08

    Hei Ole:-) VELDIG bra oppsummering av studieturen:-) På en slik tur skulle jeg gjerne vært:-)

  4. Ole Smidesang
    29. Oct 2010 @ 21:47

    Takk for det Lisbeth! Det var en hyggelig og lærerik tur. Slike turer er nødt til å bli bra når man er med en slik munter gjeng. Wales kommer vi sikkert tilbake til. Skal varsku når vi gjør :-)

Legg igjen en kommentar